20.06 Dag 16 – Samisk kultur

Tirsdag

Begge skriver:
I dag gikk ferden over Beaskades (Finnmarksvidda). Ved første rastepause søkte vi ly fra vinden bak en stor stein (den eneste i mils omkrets sådan!). Vi hørte en rar lyd, det viste seg å være en mann på atw. Han stoppet for å prate med oss, og synes det var litt artig at vi satt akkurat der hvor vi satt. Han kunne fortelle at vi lente ryggen til en gammel samisk offerstein. på samisk heter det «seidi», men også kalt for finnkjerka/finnkjerring. Da vi skulle til å gå bestemte vi oss for at vi må ofre noe til denne steinen. Kanskje får vi ønskene våre hørt? Det sies at vi ikke må si dem høyt, så vi får fortelle om det etter turen. Men offeret ble dagens sjokolade-rasjon (snufs).

Andrea legger fra seg offergaven – sjokoladen vår!
Rastepause- det går mye nøtter og chips som snacking
En Fjelljo flyr forbi- et sikkert vårtegn i følge samene

Vel nede i lavlandet igjen tok vi oss inn på Suolovuopmi fjellstue for en middag på tallerken, med noe godt til kaffen etterpå. Her kom vi i prat med samen Johan P Eira, som driver med rein oppå Baskades. Han hadde sett oss tidligere i dag. Han kunne fortelle oss enda mer om offersteinen, samisk kultur og historie. En slektning av ham hadde også ofret noe til denne steinen, og året etter fikk hun tidenes kalveår, mye mer enn alle andre. Men samme høsten fant hun sitt beste reinsdyr død ved denne steinen. Så han rådet oss om å ikke tulle med slike krefter, med et smil på lur.

Han lurte på om vi hadde opplevd noe spesielt på våre overnattinger i telt her i nord. Vi kunne meddele at vi sover godt om nettene, og undret på hva han mente med det. Han hadde selv sovet ute under en reinflytting for mange år siden. Han hadde drømt at han ble trampet over av mange mennesker fra langt tilbake i tid. Han våknet brått av at noen spente ham bak og ba ham flytte seg. Denne natten sov han ikke mer, og da han fortalte dette hjemme og hvor han lå, sa de til ham at han nok hadde ligget på en gammel vandrersti. Han lærte da at det er en gammel samisk skikk å «spørre» om tillatelse før man slår leir i naturen. Dette kommer vi til å ta med oss videre på vår ferd, så vi er på den sikre siden. For å ikke skremme oss la han til at samer er svært gjestfrie, og at to søte søringer som oss kanskje får lettere aksept.

Hilde begynte å bli varm i trøya, og spør; «kan eg spør hvor mange rein du har?»
Johan svarte noe sånt som; «ein på vidda og to i banken. Kor mye pænga har du i banken?» Vi lo godt alle.
«Men det finnes tre svar på det spørsmålet. Det første e ka du svara ligningskontoret. Det andre e ka du svare ei flott dame på byen, og det tredje e det reelle som bare du og familien veit». Vi lo enda mer. Vi fikk i tillegg til mange gode historier masse god hjelp og råd av Johan om snøforholdene på veien videre og i fjellene.

Nå ligger vi godt i soveposen mens det regner ute, hundene sover i ytterteltet.

Hundene sover i yttertelt når det regner

Km: 26 på postveien (grusvei)
Camp: 6 km sør for Soulovuopmi fjellstue, langs postveien.

4 thoughts on “20.06 Dag 16 – Samisk kultur”

  1. Bli nå ikke for overtroiske 😉 Sov godt og bra dere har hundene i forteltet i tilfelle…….😊

  2. Det var masse kjekk lesing:). Regner med dere spurte han same Johan om lov å sove der dere camper? Meldt regn i morgen, men så ser det ut som det blir opplett lenge fremover. God tur videre i morgen og sove godt:)

Det er stengt for kommentarer.