Søndag

Hilde skriver

Med regn i luften fortsatte vi i dag på veien innover vidda. Denne veien var svært lite trafikkert, så vi skvatt litt til da vi en skjelden gang hørte bildur. Jeg måtte brått og ufrivillig avslutte tissepausen min langs grøftekanten da en bil tenkte seg forbi i samme øyeblikk.

Til middagspausen kjørte vår venn Ailo og hans onkel forbi med biler, hengere, båt og atw. Alt dette for å få oss over disse sagnomsuste elvene vi vet vi nærmer oss. Det siste stykket på dagens etappe var på sti, godt med litt mykere underlag. Vel fremme på hytten inviterte Ailo og hunden hans Benne både to- og firebeinte inn i den ferdig oppvarma hytta! Vi hadde bært med oss vin, baileys og sjokolade som takk for all hjelp. Dette forsvant over en lang og hyggelig prat med Ailo utover kvelden.

Vi skjønte etterhvert som vi ble mer kjent med ham at dette er en mann med mye for seg. Foruten å være driftsleder på museet med alle reisene rundt i Europa dette innebærer, driver han et rasktvoksende utleiefirma som alt fra turister, kjendiser, NRK, BBC og forskere benytter seg av for å komme trygt og tett på den rå naturen i Finnmark. Og likevel hadde han tid til å både hygge seg en kveld med oss to, og hjelpe oss så vår ferd kan fortsette.
Men vi hadde alle mye å gjøre dagen etter, så en hel-nattens kunne det ikke bli. Soveposen kaller.

http://www.ailo-matki-tourist.no/

Km: 22 på vei og 4 km på sti (totalt 26)
Camp: Hytten til Ailo ved Raisjavri