Alle innlegg av Hilde Pedersen

30.09 Dag 118 – Siste dag på turen

Lørdag

Hilde skriver:

Turens siste dag. Vi gikk med klump i halsen og gjennomvåte klær fra starten av. kilometrene føk av gårde, vi prøvde til og med å hale ut tiden med somling langs veien og løping på stranden. En blandet følelse spredte seg, vi vil nå målet vårt men ikke avslutte turen. Vi vil møte igjen alle vi er glade i, men ikke tilbake til hverdagen. Vi vil inn å tørke oss og bli varme, men ikke slutte å gå (i fjellet vel å merke). Men vi fortsetter å gå, for motivasjonen for å oppnå drømmen vår er den største drivkraften. Og flere av de vi er glade i begynte å dukke opp langs veien, som Pappa Tor Øyvinn, nevøene mine Noah og Emilian, Mor Reidun og Far Kolbjørn. Den siste pausen før Lindesnes hadde vi på en hytte min Tante Sissel og Jorunn hadde lånt for å huse tilreisende familiemedlem. Her tok vi med oss sekker, Sandy og Tuva for å traske inn på målstreken.

To spente jenter på de siste kilomentrene

Velkomsten ved Lindesnes fyr var overveldende! Først fra det vi trodde var selve velkomstkomiteen på utsiden av kafeen og museet – en flokk med familiemedlem  og venner i regntøy med flagg og bannere som jublet oss i mål. Vi måtte raskt avbrytes i denne gjensynsgleden, for vi fikk beskjed om at en veldig formell protokoll for norgepålangsere måtte signeres sammen med fyrvokter Kjell, som hadde det travelt. Inn gjennom en lang gang, av med bløte sekker, jakker og videre inn i lokalene. Han lukket forsiktig opp en dør i enden av gangen. Med ett begynte det å spille musikk, døren åpnes og vi tredde inn i en stor kinosal full av mennesker. Herlige mennesker VI kjenner! Masse norske flagg, klapping og roping. Andrea og jeg sto ydmyke, med tårer i øynene og tok innover oss hyllesten fra over 60 små og store mennesker vi er glade i. Dette ble svært overveldende, et magisk øyeblikk vi aldri kommer til å glemme. Et øyeblikk som pakket den fantastike turen vår inn i den vakreste innpakkingen som kunne tenkes.

For en liten smakebit på stemningen, trykk på linken under her:
IMG_3641

og her:

 

Det var for mange i rommet til å kunne nevne alle her, men til dere som var til stede – TUSEN TAKK<3
Og takk til Lyngdal Brass som spilte for oss!
Takk til Fyrvokter Kjell, Far Kolbjørn, Pappa Tor Øyvinn og samboer Kenneth for å ha stelt i stand alt dette!
En ekstra takk til alle dere som heier på oss hjemmefra og ivrig leser om opplevelsene våre på hjemmesiden vår.
Tusen takk til alle sponsorene våre som var med på å gjøre turen vår mulig å gjennomføre.

TUSEN TAKK til alle som har hjulpet oss underveis på turen,  med sekketransport, kjøring, overnatting, mat, hundepass, gode råd og lokalkunnskap.

Vi klarte det! Globus til fyrtårn – hav til hav

Det ble en god middag og mye godt drøs utover kvelden på hotellet på Spangereid, herlig å være omkranset av så mange flotte mennesker som viser oss så mye oppmerksomhet.

Km: 26 på vei

Camp: Lindesnes Havhotel

29.09 Dag 117 – Vår første 5-mil

Fredag

Hilde skriver:

Etter en tidlig frokost sammen med denne fine familien som gjorde seg klar for barnehage, skole og jobb, var vi i gang med dagens etappe. Kenneth satte oss av litt nord for Byremo, og besøkte oss jevnlig nedover Audnedalen med mat og drikke. Omtrent halvveis på dagens etappe plukket han oss opp og kjørte et lite stykke opp til gården til Tante Solvår og Onkel Olav på Listad. Her sto farmor og farfar, søskenbarnet mitt Kristin med lille Mille og Sunniva og Marius klar for å dele en herlig middag med oss. Et utrolig hyggelig avbrekk i asfalt-vandringen vår.

Kenneth sto klar på Vigeland da vi var ferdig med dagens mål, og kjørte oss til Solstrand Camping hvor campingvognen sto klar til å bare legge seg rett inn for å hvile. Det gjorde vondt, men vi var fornøyd med å ha fått til en dag på Norgesferden med 5 mil på en dagsetappe. Selv om det også er litt vemodig at det nå er siste kveld og natt av drømmen vår, og at det i morgen er slutt.

 

Km: 50 på vei

Camp: Campingvogn på Solstrand Camping

28.09 Dag 116 – Bare vei igjen nå!

Torsdag

Hilde skriver:

Etter en god frokost satte Tante Sissel oss av ved gårsdagens endepunkt og tok med seg Tuva og Sandy hjem til Lyngdal, hvor de skal slappe av til målgangen på lørdag.

Det går i surr noen ganger, om sko eller bukse skal på først?!

Vi gikk. Og gikk. På vei. Asfalt. En lite sjarmerende sjarmøretappe mot mål er foran oss må vi si. Men ikke mindre viktig for å kunne oppnå drømmen vår. Motivasjonen er på topp, selv med vonde bein og dårlig vær.

Ved dagens mål like før Byremo, sto min tante Solvår klar for å hente oss med seg til Konsmo. Her bor mitt søskenbarn Silje (datter til Solvår) med familien sin. Vi fikk mat, husrom og en veldig hyggelig kveld sammen med Balto, Sunniva, Marius, Fredrik, Silje og Øyvind. Sunniva og Marius hadde tegnet tegninger til Andrea og meg, tusen takk for det! Kenneth kom også hit til kvelden med campingvognen, klar for en siste handler-innsats.

Marius og Sunniva med hyggelig melding og viktig budskap til oss

Km: 36 på vei

Camp: Hjemme hos Silje og familien på Konsmo

27.09 Dag 115 – Siste dag i fjell og gjørme

Onsdag

Hilde skriver:

Vi sto opp ekstra tidlig i dag for å benytte dagslyset. Siste morgenkaffe i fjellet med stearinlys satte stemningen. Da vi etter en stund mottok signaler på telefonen, benyttet vi anledningen til å sende en siste hilsen til P3morgen som leste den opp for oss. Du kan høre den ved å trykke play under her (ps: Silje leser feil dag, det sto lørdag i meldingen).

 

Omtrent halvveis på dagen, ved Langevatn før Ljosland, møtte vi en gjeng mannfolk i et skur nede ved vannkanten. De hadde en kaffetår og en sjokoladebit og se av til to slitne jenter, og ønsket oss lykke til med vandringen rundt vannet. Det tok ikke lang tid før vi skjønte hvorfor. GJØRME! Andrea var på et tidspunkt til låret i gjørme, jeg måtte dra henne opp.

Fisefine huskyen har nok aldri vært så skitten i sitt liv!

Vel nede ved veien kom min tante Sissel kjørende imot oss! Vi evakuerte inn i bilen hennes, i ly for styrtregnet som plutselig kom over oss. Sissel tok hunder og sekker og kjørte til en hytte hun hadde fått låne av noen snille venner. Andrea og jeg fullførte dagens mål med 10 km på veien mot Lindesnes før vi ga oss for kvelden. Vel inne på hytten til Sissel lå hundene og snorket i hundesengen på gulvet, vi spiste ferske reker og drakk cava! Tusen takk for god behandling tante Sissel! En bra avslutning på delmål 13.

To gode venner viser omsorg og deler på sengen

Km: 18 på sti/gjørme og 12 på vei (totalt 30)

Camp: Hytten til snille venner av Tante Sissel på Ljosland

26.09 Dag 114 – Gaukhei for oss selv

Tirsdag

Hilde skriver:

God start på dagen,  frokost sammen med de sørlandske fiskerne og plank over gjørmehullene. Planken tok dessverre fort slutt, men det ble en bra etappe likevel. Vi hadde en god flyt over haugene og kom tidlig fram. Det var stilt og rolig på hytten, og vi hadde tid til å lage oss akkurat det vi ville til kvelds før leggetid. Fra proviantlageret ble det hentet ut spagetti, smør, ost, kornmo, kakao og toddy. Det var veldig fint å bare være oss fire siste kvelden i fjellet på norgesferden, bare slappe av, roe ned og nyte den friske fjellheim-lufta og varmen fra vedovn og ullpleddet.

Trolsk og mystisk stemning i tåken da vi ankom Gaukhei

km: 17 på sti og gjørme

camp: Gaukhei (DNT)

25.09 Dag 113 – Gjørme på heia

Mandag

Andrea skriver:

Store vinduer med sofakrok ble benyttet til frokosten, her kunne vi virkelig nyte utsikten! Vi ble begge enige om at vi må tilbake til Bossbu en gang i framtiden. Etter to kopper kaffi kom vi oss igang med dagens kilometre.

Fin natur og bra merking, men ekstremt mye gjørme! Det var tungt å bokstavelig talt måtte dra føttene med seg.

Hva har skjedd her? Masse knust skjell midt oppi heia?

Vi ankom Øyuvsbu en time etter planen, men klarte oss uten hodelykter. Her var hytta allerede oppvarmet av tre herrer som nyter noen dager på fjellet med fiskestanga:) Det ble en hyggelig kveld med disse karene, og mye godt drøs.

km: 24 på sti og gjørme

Camp: Øyuvsbu (DNT)

24.09 Dag 112 – Bærehjelp opp bakken

Søndag

Hilde skriver:

Etter en herlig frokost sammen med denne fine gjengen, kjørte Kenneth oss tilbake til Bykle før han reiste hjem igjen til Sandnes. Vi hadde noen km igjen på veien før vi skulle opp i fjellet. Da vi skulle til å begynne på traktorveien opp en dal kom mor Reidun, tante Aase og tante Sissel og ville gå litt med oss, kjempe koselig! Og så bar de sekkene våres opp bakkene:)

Vi spiste lunsj sammen før de snudde og gikk ned igjen, og vi gikk videre bare oss fire. 

Tungt og ulendt med mye stigning, men det gikk bedre oppe på heia. På hytta var det et jaktlag i sikringsbua og to nederlendere vi kom i snakk med over kveldsmaten. Så var det leggetid for slitne kropper. 

Km: 8 på vei og 16 på sti (totalt 24)

Camp: Bossbu (DNT)

23.09 Dag 111 – Trippel hygge

Lørdag

Andrea skriver:

Etter en ellers kjedelig dag på vei kom vi oss helt til Bykle. Kenneth stilte som handler for oss i dag. Han kjørte sekker, tok vare på hundene og delte ut mat når vi ble sulten. Supert med masse god hjelp!

Handleren sin som steiker egg og bacon til oss kl 6 om morgenen!

Vi kjørte til Brokke og fikk husrom, nydelig middag og dessert av mor til Hilde og hennes to tanter, Sissel og Åse. Tenk at vi er så heldige! Tusen takk for at dere er så snille med oss.

km: 37 på vei

Camp: Tante Aase sin hytte på Brokke

22.09 Dag 110 – Slitsomt med regn i lengden

Fredag

Hilde skriver:

Det var uvant med en så rolig hviledag som her på Haukeliseter. Det var ikke så mye som skulle gjøres, “bare” klesvask og filmredigering. Derfor fikk vi god tid til å slappe av og spise masse mat. Mamma til Kenneth, Heidi kom også på besøk til oss, hun hadde med sjokoladekake! 

Kenneth og Heidi hjelper oss å sortere mat for de resterende dagene til Lindesnes
God middag på Haukeliseter fjellstue

Turens nest siste delmål startet i regn. Det forstyrret for øvrig også vårt forsøk på å nyte den deilige frokost-buffeen, vi satt bare og grudde oss til å gå ut. Men da var det greit at Kenneth skulle være med å gå i dag, for han var full av energi og oppløftende ord! Etter to mil langs E134 ble det opphold men litt tåke. Vi kom oss over fjellet til rv9 likevel, akkurat i det mørket falt på. 

Km: 24 på vei og 10 på sti (totalt 34)

Camp: Bjåen turisthytte

18.09 Dag 106 – Hva snakker vi om?

Mandag
Hilde skriver:

I dag skjedde det ikke mye spennende. Vi gikk, fint vær og flott terreng. Så siden det ikke var så mye å skrive om, tenkte jeg å ta dere med inn i hodene vår for en dag. Noe tenker vi inni oss, noe tenker vi høyt sammen. Her er noen utdrag fra dagens samtaletema. De indikerer også hvor slitne vi begynner å bli.

Her fra dagens regnestykke:
Jeg: “Vi skal gå 25 km i dag, og går i 2,5 km/t. Hvor lenge går vi da? Hva er 25 delt på 2,5?”
Andrea: “Vet ikke. Vi tar det på kalkulatoren.”

Andrea tenker tilbake på gårdsdagen:
Andrea: “var det 17/9 i går?”
Jeg: (må sjekke telefonen) “ja!”
Andrea: “Da er det 20. i dag da?”

Jeg: “hvis vi tar pause etter 5 timer, da blir det pause kl 13 da?!” (Begynte kl 9).

Oss om vondtene fra gårdsdagen:
Jeg: “hvordan kjennes lysken idag?”
Andrea: “Mja, Det er slitent. Hvis det er et ord?!”

Enkelte ting trengs ikke å snakkes om, som hverdagslige gjøremål. Vi trenger ikke si at jeg fyrer opp primusen mens Andrea henter vann. Eller at jeg fordeler potetmosen i to like store doser mens Andrea skjærer 6 like store biter med vossakjøt. Eller at vi bytter på å gå fremst etter hver pause. Slike ting skjer bare av seg selv.
Ellers samtalet vi om hva det vil si å være tøff og sprek. Nordlendingene kaldte oss tøffe, søringene kaller oss spreke. Men vi føler oss ikke som noen av delene, her vi går og er livredde for allslags og kommer krypende/vaggende inn på hyttene på kvelden. Men det får oss til å lure litt på hva vi er som gjør dette her. Vi tenker at vi hvertfall er sta, utholdende og vet hva vi vil.

Da vi kom til hytten var den fylt med hyggelige folk! Noen tyskere, Finn Einar, som vi har delt hytte med før, og Ingrid som “lurer” seg unna studier for å gå tur alene i den norske fjellheimen. Vi er imponert over motet hennes, og hvor flink hun var til å pakke lett!

Km: 25 på sti
Camp: Litlos (DNT)