Lørdag

Andrea skriver:

I dag våknet vi brått av akutt varme. Solen steikte på teltet og ville ha oss i gang med dagen. Havregryn i vann med mye kanel og sukker ble slukt mens vi tenkte på kiosksalget i Staluolokta som vi hadde lest om på nettet. Vi håpet spesielt på ballerinakjeks. Og jaggumensann, det hadde de! Søt liten kiosk ved navnet Para. Mannen bak disken kunne fortelle at det mest sannsynligvis er den mest utilgjenelige utsalget i Europa (5 mil til bilvei i hver retning). Tok til og med kortbetaling! Det endte såklart med mye ekstra tull som blant annet chips, brus, kjøttboller, sjokolade, knekkebrød, tubeost og så klart ballerinakjeks.

Vi trasket mette og gode videre, i håp om å få litt piff i beina igjen. Men neida. Begge to ganske daffe selv med jevlig påfyll av sjokolade. Det var heller ikke fred å få fra myggen. I steikende sol blir vi nødt til å gå med goretex fra topp til tå for å unngå å bli spist opp, og det er varmt det skal jeg si deg. Det føles slik som du ser boksere gjør før innveiing til kamp. Utover dagen synker temperaturen litt og piffen i beina blir bedre, vi klarer de planlagte kilometrene for dagen og setter opp telt like før en regnskyll. Godt å sitte inne og høre regnet hamre på teltduken.

Km: 21 på sti

camp: telt ved Sårjåsjaurestugan

Fredag

Hilde skriver:

Dagen i dag startet med solen på teltduken, noe som gjorde at jeg var tidlig ute av teltet for å kjøle meg ned. Luksustilstand kaller vi det!

Vi hadde ikke så mye mat til frokost, så vi gikk de første to timene på en liten proteinshake og rett i koppen suppe. Med rumlende mager ankom vi Låddejåhkstugan kl 12 og der var det butikk ??

Vi kjøpte oss brød, tørka reinkjøtt, havregryn, potetmos, pasta og ikke minst litt sjokolade! Vi var i himmelen, og tilbake til overflod av mat. Magene ble mettet og vi gikk videre.

Vi er helt overveldet av hvor flott det er her, og det hjelper at solen stråler fra skyfri himmel. Frodige grønne daler med flotte elver (med broer over!), og spisse høye fjell i horisonten. Vi har prøvd å gjøre vårt for å utrydde myggen i Sverige, uten hell. Den tok litt overhånd utpå kvelden, men da Var vi klar for å søke tilflukt i Stabburet vårt!

km: 24 på sti

camp: telt ved stien midt mellom Arasluoktastugorna og Staloluoktastugorna

Torsdag
Andrea og Hilde skriver:

Våknet uthvilte på hytta og ble overrasket med banan og litt appelsinjuice til frokost av familen som sov i naborommet. Turisthyttene i Sverige har ikke betalingsfullmakt eller noe form for å betale med kort, noe som var nytt for oss. Heldigvis kunne den snille familen på tre, Jimmi, Frida og lille Alma, låne oss noen kontanter vi kan ha med videre for å kjøpe mat. Vi ville ha lettest mulig sekker dette delmålet og kuttet mye mat for heller å kjøpe på hytter underveis. Takket være dem har vi nå muligheten å kjøpe mat og ikke komme utsultet til Sulitjelma!

Dagens ettappe gikk i nydelig terreng og strålende vær. Vi nøt endelig en dag hvor vi ikke måtte gå kliss våte, kunne spise mat hvor og når vi ville, og ikke minst tisse når vi måtte tisse. Halvveis på dagen entret vi Padjelanta nasjonalpark. Vi kom ganske langt i lett gått terreng med mye plank på myrene og broer over elvene.

km: 27 på sti

camp: telt ved stien på vei ca 6 km før Låddejåkkstugan

Onsdag

Andrea skriver:

Vi våknet i «stabburet» klar for å krysse to elver før vi kom inn på stien til Nordkalottruten. Vi startet med å krysse den første elven til knærene/lårene. Ikke så sterk strøm så det gikk fint. Vi fikk skikkelig skrekken etter elven før cunojarvihytta og adrenalinet er høyt før hver elv. Hilde er en skikkelig tøffing og går i led, jeg hopper etter og følger hennes veivalg. Det føles mye tryggere.

Elv nr 2 så ut til å være OK. Halvveis uti er vannet til låret og strømmen for sterk. Vi snur og går langs elvekanten for å finne en bedre plass. Litt lenger oppe kunne vi krysse i roligere vann, men desto dypere. Kom oss over med vann til brystet, mye tryggere enn den sterke strømmen lenger nede.

Kalde og blaute var det bare å traske videre for å gå seg varm. Over flere myrer kom vi til slutt inn på nordklottleden og danset videre på god sti og fine broer. Kl. 20.45 ankom vi Vaisaluoktastugorna og fikk spist kveldsmat og en varm seng å sove i. Det var godt etter en lang dag i våte klær.

km: 26 på sti

camp: Vaisaluoktastugan (svenske turistforeningen)

Tirsdag

Hilde skriver:

Vi våknet uthvilte og opplagte for en ny dag kl 6. Såg ut av vinduet; tåke. La oss til å sove i 2 timer til. Våknet til tåke. Sov til kl 9.30. Tåke. Men en antydning lettere enn for tre timer siden. Så vi spiste frokost og pakket sekken. Vi bestemte oss for at ned av fjellet skulle vi klare, om det så tok oss hele dagen. Vi har ikke kjøpt kart over Sverige på GPSen, og med litt skranten kompass-ferdighet var vårt beste redskap for å finne veien min telefon med svenske Turistforeningens app med kart. Men vi såg varder og sti greit nedover.

Det ble en lang og tung dag med mye vind, snø og vading i elver. Men vi slapp unna regnet, det hang bare over oss i tunge skyer som holdt oss under hetten hele dagen. Men eneste veien vi ble våte i dag var nedenifra. Det ble 3 store elvekryssinger, den ene måtte vi følge hele veien opp en dal og runde et vann for å komme forbi, det var så sterk strøm at vi ikke turte å krysse. Vi gjorde et tappert forsøk på å tape bukse, gamasjer og sko sammen så tett at ikke vannet skulle komme oppi skoen. Det holdt oss tørre helt til første steg uti første elven. Unødvendig bruk av tape.

Det var en følelse av trygghet og sikkerhet som kom over oss da vi på kvelden kom ned i lavlandet og såg grønn bjørk for første gang på lenge. Det gav oss den roen vi trengte. Vi satte opp teltet, som vi har gitt navnet Stabburet (fordi vi elsker stabbur!), og sovnet i posen.

Km: 26 km på sti

Camp: telt på nordsiden av Valldajåhkå (elv), øst for stikysset

Mandag

Hilde skriver:

Planen var å gå videre i dag, men vi bestemte oss ganske raskt at det var veldig nødvendig med en hviledag. Kroppene er veldig slitne og vonde etter tøffe dager i surt vær. Hilde hadde ikke fått sovet skikkelig på grunn av smerter gjennom natten, men kom seg til morningen igjen. Jeg var i koma og våknet i samme stilling som jeg sovnet i, men fortsatt veldig sliten. Beina våre er veldig opphovnet og har nok godt av horisintal stilling i noen timer til. Vi lytter til kroppen og hviler litt ekstra.

Dagen startet med å studere kart og ruten videre til Sulitjelma, og morgendagen blir tøff med flere store elver som må krysses. Videre er det mye broer som kan gjøre dagene mye bedre! Sparer mye tid og krefter, en elvekryssing kan fort bli opp mot 30-60 minutter ekstra.

Siden det ble en ekstra dag på Røsvatnhytta måtte vi rasjonere en del på maten. Vi gjorde minst mulig: en rask vask i elven med såpe vi fant fra hytten, bøker, yatzi, tøying og spise det lille vi kunne unne oss av mat. Vi er begge fremdeles sulten, så det blir tidlig kveld! God motivasjon til å stå opp i morgen for å spise havregrøt.

km: 0

camp: Røysvatn hytta

Søndag

Hilde skriver:

I et forsøk på prøve og snu klokken litt tilbake til normalen fra i går, var vi i gang kl 11.15. Det startet bra med vær og humør, men utfordringene lot ikke vente på seg i dag heller. Vi har krysset vann og elver på alle tenkelige måter i løpet av dagen, først med en robåt (takk og pris for den, vi trodde vi måtte svømme), krøpet over en skeiv og halvveis ødelagt hengebro, vadet flere store elver, balansert over snøbrorer og gått over ei elv med bro bare halvveis over (måtte vade resten).

Været snudde fort etter start, og skulle for 6. dagen på rad ikke være på lag med oss, det regnet og blåste så mye at vi ikke kunne sette oss ned før kl 18 på kvelden (med unntak av en liten rast i en steinhule kl 15). Det som holdt oss gående var nøtter og Eat natural barer, det som kunne inntas i fart. Jeg lurte på et tidspunkt på om jeg skulle bry meg å bøye meg ned for å plukke opp en peanøtt jeg mistet på bakken. Men jeg regnet fort ut at energien jeg måtte bruke på å stoppe og bøye meg var mer enn jeg fikk igjen i den nøtten. Jeg gikk videre.

Men de siste timene før hytten kom godværet og humøret steg betraktelig. Veldig slitne og vonde i beina, men veldig glade for å kunne sove inne og tørke klær i natt også.

Km: 25 på sti, snø og vann

Camp: Røysvatn hytte (DNT)

Hilde skriver:

Søndag

Vi fikk tilbringe hele dagen sammen med Ingrid ? Etter en god frokostbuffet på turiststasjonen pakket vi sekken til Ingrid full av mat og tok en tur med «Linbanan», en stolheis opp på en topp like bak Abisko. Nydelig utsikt! Her fant vi fram en herlig rekelunsj etter mitt store behov ? Reker med utsikt kan anbefales!

Det gikk stort sett i mat, drøs, mimring fra tidligere turer oss tre sammen, og planlegging av hvor og hvordan Ingrid kan møte oss igjen senere på turen ? Ingrid måtte reise hjem igjen på kvelden, da satt Andrea og jeg igjen og forberedte litt videre på turen og redigerte film.

Mandag

Vi reiste tidlig i morges ned til Narvik med buss, Andrea, Sandy, Tuva og jeg. Der ordnet vi med ny ormekur i passene til hundene på vererinærkontor, handlet litt nytt utstyr og hentet ut depot sendt fra Kenneth ? Så tok vi imot Harald (Hildes lillebror) og Sigurd Jonas (Andreas gode venn fra Aurland)! Vi tok toget sammen tilbake til Abisko. De skal gå sammen med oss den kommende uken, vi gleder oss veldig over selskap ? Kvelden har gått med til fiksing og planlegging, pakking og litt vin?

Lørdag

Hilde skriver:

Selv hvor fint det var på Lappjordhytta, måtte vi videre! Og dagens motivasjon var det flusst med. Til Abisko skulle vi, og vi ble positivt overrasket over ruten for dagen da vi krysset E10 halvveis på dagen og oppdaget at vi ikke måtte gå langs veien resten av dagen. Herfra gikk det en flott rallarvei i skogen.

Da vi ankom Abisko turiststasjon sto vår kjære turvenninne Ingrid Amundsen og tok varmt i mot oss? For et herlig gjensyn! Hun kjørte oss til Godisbutikken hvor vi fikk hamstret masse godt.

Etterpå nøt vi et nydelig måltid på Kungsleden Restaurant inne på turistsenteret, før vi satte oss på rommet vårt og drøste til langt på natt!

Km: ca 25 på sti og rallarvei

camp: Abisko turiststasjon, Vandrerhjemmet

Fredag

Hilde skriver:

Jeg våget ikke helt å juble over gårdsdagen før natten hadde vasket vekk smertene. Men opp av senga kom vi, og opp i fjellet også. Selv etter å ha passert en svensk same som rådet oss å snu pga store elver fortsatte vi med godt mot. Det var vi glade for, for den samen overdrev noe kraftig. Kanskje han dømte oss på fargen på jakkene våres og undervurderte evnene våre! Vi passerte iselva til knes med glans.

Etter den var det mye snø og ny treningsøkt på tjukkas. Det dukket opp en elv til av samme størrelse, men hakket mer utfordrende med den 1,5 meter høye snøkanten rett ned i elva. Med godt samarbeid fikset vi det også, selv om det føltes som tærene skulle falle av så kaldt det var (sjekk filmsnutt fra delmålet for resultatet).

Andrea var så snill å ta litt fra sekken min over i sin den bratte nedstengningen siste delen av dagen, for å spare knærne mine litt. Vi kom frem til nydelige Lappjordhytta kl 22 på kvelden og fant både kaffe og suppe i skapet etter tidligere turgåere – digg kveldsmat ?

Km: 24 på sti og snø

Camp: Lappjordhytta (DNT)