Mandag
Hilde skriver:
I dag skjedde det ikke mye spennende. Vi gikk, fint vær og flott terreng. Så siden det ikke var så mye å skrive om, tenkte jeg å ta dere med inn i hodene vår for en dag. Noe tenker vi inni oss, noe tenker vi høyt sammen. Her er noen utdrag fra dagens samtaletema. De indikerer også hvor slitne vi begynner å bli.
Her fra dagens regnestykke:
Jeg: «Vi skal gå 25 km i dag, og går i 2,5 km/t. Hvor lenge går vi da? Hva er 25 delt på 2,5?»
Andrea: «Vet ikke. Vi tar det på kalkulatoren.»
Andrea tenker tilbake på gårdsdagen:
Andrea: «var det 17/9 i går?»
Jeg: (må sjekke telefonen) «ja!»
Andrea: «Da er det 20. i dag da?»
Jeg: «hvis vi tar pause etter 5 timer, da blir det pause kl 13 da?!» (Begynte kl 9).
Oss om vondtene fra gårdsdagen:
Jeg: «hvordan kjennes lysken idag?»
Andrea: «Mja, Det er slitent. Hvis det er et ord?!»
Enkelte ting trengs ikke å snakkes om, som hverdagslige gjøremål. Vi trenger ikke si at jeg fyrer opp primusen mens Andrea henter vann. Eller at jeg fordeler potetmosen i to like store doser mens Andrea skjærer 6 like store biter med vossakjøt. Eller at vi bytter på å gå fremst etter hver pause. Slike ting skjer bare av seg selv.
Ellers samtalet vi om hva det vil si å være tøff og sprek. Nordlendingene kaldte oss tøffe, søringene kaller oss spreke. Men vi føler oss ikke som noen av delene, her vi går og er livredde for allslags og kommer krypende/vaggende inn på hyttene på kvelden. Men det får oss til å lure litt på hva vi er som gjør dette her. Vi tenker at vi hvertfall er sta, utholdende og vet hva vi vil.
Da vi kom til hytten var den fylt med hyggelige folk! Noen tyskere, Finn Einar, som vi har delt hytte med før, og Ingrid som «lurer» seg unna studier for å gå tur alene i den norske fjellheimen. Vi er imponert over motet hennes, og hvor flink hun var til å pakke lett!
Km: 25 på sti
Camp: Litlos (DNT)