Hviledagen var herlig, jeg følte meg nesten som hjemme! Pappa hjalp til med impregnering av utstyr og Therese hadde ordnet med bomullsklær og massevis av mat og godis til oss. Ekstra kjekt var det å være med Thea igjen, min halvsøster (1 1/2 år), hun har vokst mye på tiden jeg har vært borte.
Mye lemmen i fjelletKom inn til dette – Hilde som kokkelerer med hatt på BjordalsbuKlare for nytt delmål med nyvasket turtøy
Pappa kjørte oss tilbake til Breistølen hvor vi ble hentet. Turen videre mot Iungsdalshytta startet i veldig fint terreng, men etterhvert mye stein. Da vi ankom Iungsdalhytta var hele jaktlaget til Torstein der. Torstein er kollega og god kamerat av Pappa. Jeg har fått være med på flere jaktturer med han tidligere, så det var artig å se han igjen! Med hytta full av svette mannfolk og øl fikk vi høre om blant annet dagens vangst, kodespråk på radioen og andre røverhistorier.
Tuvas bursdag! Hipp hipp hurra for skjønnasen som blir 8 år i dag. Vi feirte med sang, oppblåsbar plastikk-kake (som tilfeldigvis lå her på hytten), flagg og leverpostei!
Etter en hyggelig bursdagsfeiring måtte vi igang med dagens etappe. Vi visste det skulle komme drittvær, og pappa Tor Øyvinn hadde funnet en mer passende rute ned fjellet langs en anleggsvei. Dette viste seg å være svært avgjørende, da det på det verste blåste så mye at vi nesten måtte ned på alle fire og krype for å komme oss fremover. Og om ikke vinden var nok, så pisket det en blanding av regn og hagl rett i fjeset, vanskelig å se opp for å holde følge med stien.
Sprekingen Bård suser forbi oss. Han er på sin dag nr 50, og prøver å nå Lindesnes på 70 dager!
Etter 10 værkrevende kilometer på stien kom endelig anlegsveien til syne. Vi var rimelig nedkjølt og slitne etter 3,5 time uten stopp. Men det var «enten gå eller dø-tilstander», som Andrea påpekte. Så vi måtte jo bare gå da. Andrea gikk å hyperventilerte så kald hun var, vi gikk med neglebett i over en time og jeg kjente ikke hvor vonde knærne mine var så mye jeg frøs. Noen kilometer senere dukker det opp en privat hytte med noen biler utenfor. Vi banket på og spørte om å få skifte litt klær og få Andrea til å puste normalt igjen. De var så snille å si ja. Vi konkluderte med at så kalde har vi ikke vært på turen før.
Redningen var ikke langt unna. Pappa Tor Øyvinn var på vei med bil for å redde oss ned fra fjellet. Han fant 4 gjennomvåte sjeler langs Hemsedalsveien og tok oss med til hytten sin i Myrkdalen. Her sto Therese og lille Thea og tok i mot oss. Varm dusj, nye bomullsklær, mat, vin og familietid gjorde godt.
Det hadde regnet i natt, men vi stod opp til solgløtt mellom skylaget. Etter frokost og bildetaking pakket vi telt og trasket videre langs Tyin på grusvei. En snill mann som kjører buss i området tok med sekkene våre noen kilometer 🙂
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tungt å gå med sekk langs vei. Attpåtil var vår planlagte middagspause et nedlagt hotell…kalde og litt triste spiste vi kald havregrøt.
Nystuen hotell var visst nedlagtPå tur opp mot Sulebu. Akkurat forlatt veien og begynt på stiAlltid et godt syn å se hytten i det fjerne etter en lang dag
5 km videre på sti til Sulebu i fint terreng. Her var det allerede en kar i hytten som ønsket oss velkommen inn. Like etter kom det enda en kar som var rask med å påpeke at han endelig tok oss igjen. Han hadde lest om oss i hyttebøkene og pratet med folk vi har møtt langs veien. Han går også Norge på langs, men i et helt annet tempo enn oss. Pål kan gå 5-6 mil til dagen han! Vi delte erfaringer og historier utover kvelden.
Med en ørliten hangover, lite søvn og regn hamrende på teltduken var det ingen lett jobb å komme seg opp i dag. Vi tok båten tilbake til Gjendebu kl 07.45. Fryktelig tidlig. Kaldt og mye regn. For en bra start. Vi evakuerte inn på turisthytten Gjendebu og ba så fint vi kunne om å få kjøpe frokost hos dem. Det ble en flott hotell-standard frokost, selfølgelig sørget vi for å bli kvalmende stappmett.
Skiftende vær
Regnet ga seg da vi var klare til å gå, snakk om flaks! Det ble en skjønn dag, selv om hodet banket litt og kroppen helst ville krype i posen. Oppå fjellet kom vi i prat med et sprudlende par som var så imponert og interessert i turen vår! Det var så gøy å snakke med dem, energien deres smittet lett og vi gikk smilende videre med nytt påfyll av energi. Vi tok dessverre ikke bilde av dem eller navnene deres. Så hvis dere leser bloggen vår, blir vi veldig glade om dere legger igjen en liten hilsen i kommentarfeltet?
Nydelige høstfarger i fjelletUtsikt over Bygdin
Vi fikk oss en god middag på Fondsbu turisthytte før de siste kilometerne for dagen ble unnagjort på vei langs Tyinvannet.
Dagen startet ut fra Memurubu i oppholdsvær. Det ble litt tåkete oppi høyden, men ellers fint. Vi gikk den litt mindre kjente «lillebroren» til Besseggen i dag, Bukkelægret mellom Memurubu og Gjendebu. Det er nok mer normalt å gå andre veien enn vi gjorde, for vi gikk stort sett for oss selv til vi møtte motgående trafikk litt uti løypa.
OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi spiste middag på Gjendebu, og tok båten tilbake til Gjendesheim for en liten tur innom årets Fjellfilmfestival ? Maritha i festivalledelsen var så snill å gi oss gratis inngang!
Mats Grimsæth
Vi drakk vin og spiste mens vi såg et spennende foredrag om to gutter som har gått Norge på langs, og en dokumentarfilm om 4 menn som syklet samme strekket med mål om å bare spise kastet mat. Et utrolig spennende og viktig tema. De kom i mål uten å ha brukt penger på mat, for å prøve å sette fokus på hvor mye mat som blir kastet. 1/3 av all mat som produseres i verden kastes. Det er nok til å mette alle mennesker som sulter 8 ganger. Butikkene står for 40% av kastingen, vi kunder står for 60%. Her er det mye som kan forbedres.
En litt skeiv og kort natt i møte, men oppholdet på festivalen er verdt det!
Det smakte selvfølgelig helt magisk med frokosten på hotellet. Alt var så gjennomført på dette hotellet, og det var ikke noe dårligere med frokosten. Vi spiste oss stapp mette, fikk hjelp til sekketransport av de som drev hotellet og var igang med dagens gåing.
Etter 20 kjipe kilometer langs veien var vi endelig kommet til Gjendesheim turisthytte i Jotunheimen. Denne plassen har vi gledet oss til å ankomme lenge. Harald Øvstedal på Gjendebåten var så grei å ta med seg sekkene til dagens mål, mens vi selv gikk turen langs vannet Gjende til Memurubu. Det var herlig å bytte ut asfalten med mer naturlig underlag. Det sliter på langt nær så mye på føtter og ledd. Og humøret stiger betraktelig.
Det var folksomt på hytten, men to ledige senger hadde de igjen til oss.
Det var ikke særlig lett å stå opp på denne regntunge dagen. Anton på Weistad tilbøy seg å kjøre sekkene våres et stykke på veien, til butikken hans litt oppi dalen.
Mens vi litt molefonken spiste frokost og prøver å psyke oss opp til en regnfull natt i telt, sender pappa Tor Øyvinn melding og vil at vi skal ta oss inn på et hotell han har funnet noen mil opp mot fjellet, på hans regning. Overlykkelige spretter vi opp og kommer oss i gang.
Fordelen med å gå på vei er at sjansen for bedre mat blir større. Vi var innom butikken til Anton og handlet oss litt godt! Hadde en morsom og spennende runde med flaxlodd-skraping, men det endte med tap. Etter noen kilometer til dukker enda en butikk med kafé opp. Her blir vi selvfølgelig sittende en stund å se på regnet ute (og spise!).
Vi begynnere alle fire å bli gira på noe annet enn tørrfôr.
Vi er omgitt av snille folk som hjelper oss med sekkene, og verten Karola på hotellet tok dem med siste stykke. Vi vagget oss inn på Hindseter hotell, et vidunderlig sted som tok pusten fra oss. For et harmonisk sted. Og i tillegg ønsket de Tuva og Sandy velkommen inn. Alle fire slappet av i peisestuen på kvelden over et glass vin (til de «voksne»).
Seint i gang, typisk oss. Heldigvis fikk ordnet oss sekkehaik så vi slapp tunge sekker på asfalt. Det er vondt nok som det er å gå på den harde veien, så vi unner oss transport av sekker når det er mulig.
Topp fire spennende ting som skjedde idag:
1. Jeg holdt på å skli på et bananskall i veikanten
2. Pause på Heidal Hotell med kaffe, is og brus
3. Sekkene fikk litt ekstra lang haik (lenger enn planlagt). Heldigvis snille sjeler på Weistad café fikk ordnet dem til rett sted.
4. Det ventet vaffel og en varm liten hytte på Weistad. Takk Torill ?
Heidal hotell langs veien (bilde funnet på nett- det regnet da vi passerte). Ble bygget på slutten av 1800-tallet. Kaffi og is smakte godt inne i varmen!Jo Gjende, en kjent mann fra disse trakter. Friluftsmann og fritenker
Km: 29 på vei uten sekk
Camp: Weistad hytteutleige
Vi prøvde å finne allslags unnskyldninger for å la vær å gå fra vakre Bjørnhollia med all den gode maten (sveler og syltetøy til frokost-kaffien). Men ut måtte vi. Fornøyd med å komme i gang til klokken var 10, gikk det virkelig unna på stien til Rondvassbu. Der stoppet vi og spiste rømmegrøt.
Alternativ transport av sekker- godt med avlastning. Leide sykkel fra rondvassbu
Herfra gikk det bare nedover, fra fjellet, med lyset og motivasjonen. Vi tenkte mye på tidligere Hilde og Andrea som satt og drakk kaffe til langt på dag, da vi tuslet ned til Otta i bekmørke. At vi ikke gikk tidligere. Men en snill dame møtte oss på Otta camping med ledig hytte og nytt depot til oss.
